“Fylkesrådmannen har fremmet forslag om å legge ned Sunnhordland – Bergensruta for å spare 10 mill. Dette må hele VestNorge kjempe i mot og si i klartekst at vi finner oss ikke i at selve “ryggraden” for persontransport blir amputert vekk. Vi sliter nok som det er med å rekke avtaler med spesialister, sykehus, flyavganger osv….
Saksa frå Kvinnheringen:
Fylkesrådmannen meiner at denne båtruta bør gjerast om til ei rein lokalrute i Sunnhordland, og at reisande bør velja buss mellom Stord og Bergen. Bakgrunnen er eit ynskje omn å spara pengar. Ved denne omlegginga kan ein truleg spara 8 til 10 millionar kroner.
– Ei slik omlegging vil vera eit tilbakesteg for oss som bur i distriktet. Det vil få store konsekvensar for pendlarar, skuleelevar og reisande elles.Det er viktig å kunna komma seg til og frå Flesland med båt. Me bur i ein sterk næringsrik region og vil tapa stort på ei slik nedbygging av båttilbodet, seier ordførar Synnøve Solbakken.

Saka skal opp i samferdsleutvalet på onsdag.".

Denne saka er visst ikkej kjent her inne på Kvardag…? Vil oppfordre alle til å melde seg inn i gruppa og vere med å protestere på forlsget frå Fylkesordførar!!

Eg las ei sak i Kvinnheringen på fredag der FAU sakna gatelys på bussholdeplassen og vegen opp til skulen. Sjølvsagt er det sikkert nødvendig og bra med lys på vegen opp til skulen, men eg følte problemet ved bussholdeplassen ikkje var veldig prioritert i saka. Det er vel på plassen det største skadepotensialet kan utløysast.
Mange køyrer barna sine til skulen i den tru at det er det sikraste ein kan gjera. Kva resulterer det i? Jo, at det oppstår ei stor, og ofte unødig trafikkmengda ved skulane. For dette gjeld ikkje bare ved denne skulen! Det gjeld over heile landet. Eg vil tru at mange kunne latt vera å køyra barna sine til skulen, og på den måte redusert risikoen for ulykker betraktelig!
Eg er ikkje sikker på at ein belyst busshaldeplass verkeleg er så trygg og sikker som alle skal ha det til…..

Mulig FAU ved alle skulane burde angrepe problemet ved å motivera foreldre til å lata vera å køyra til skulane?

Regn, ras, storm og uver møter meg kvar dag når eg set her nede i sol og varme å les nytt frå heimlandet. Det føles godt å kunne ta på seg joggeskoa og tusle ein tur eller sette seg på sykkelen å legge ut på dei mange fine sykkelvegan, velsigna fri for biltrafikk. Når den verste “sårheita” i bakstussen har lagt seg er det ein fornøyelse og sette seg på sykkelsete og berre trø i veg. Medan tankane svirra om kvfor vi ikkje satsa meir på å tilrettelegge for sykklisten på heimstaden vår og kvifor gang og sykkelvegane alltid skal leggjast langst vegen der biltrafikken går. Men mest går tankane til det velvære ein føler når ein for brukt kroppen, men no skal eg først legge meg nedpå solsenga ei stund.

vi tek ein pause

Så er den her. Lille julaften. I god lillejulafen tradisjon er huset rent, treet pynta mens hovmesteren snart skal sørge for “same prosedure as last year” julen kan bare komme!

Men selv om mye er som det alltid har vært, er det en stille ettertenksomhet som preger mine juleforbredelser i år. Jeg kan ikke unngå at tankene til stadighet faller tilbake på 22. juli og hvordan en manns ugjerninger har preget dette året.

Vi vet alle hva som skjedde. Ei bombe detonerte i Oslo og skyting på Utøya. Marte, min nå 18 år gamle datter var der. Hun ble skutt, men overlevde. Etter 5 måneder på sykehus kom hun hjem for godt den 16. desember. Hjem til jul. En bedre julegave kan ingen få.

5 måneder har gått. De har inneholdt det meste. Sorg, glede, fortvilelse, optimisme, pågangsmot, samhold, omsorg, overraskelser og tolmodighetsprøver. Tro og tvil. Sinne og kjærlighet. Tæl og klokskap. Imponerende overlevende ungdommer. Alt dette har vi hatt og mye mer.

Det har vært mange markeringer etter 22/7. Hver gang gripes jeg av disse store kontrastfylte følelsene. En enorm glede for at Marte lever, en enorm tristhet og sorg over alle de som døde. En sorg over at så mange i Norge, men også i andre deler i verden, nå møter julen med den tomme stolen etter ulykker, krig og terror. Et menneske som ikke er der lenger. Som har dødd på den mest utenkelige og destruktive måten jeg kan tenke meg. Dødsfall som det ikke finnes mening i. Fortsatt føles det uvirkelig. Av og til tenker jeg, det kan ikke ha skjedd. Men det har skjedd. Hvordan kunne det skje?

Det har aldri vært så godt å være sammen med venner og familie som i år. Det har aldri betydd mer å ha omsorgsfulle kolleger som i år. Det har aldri betydd mer å føle de ukjentes omsorg som i år. Uventet omsorg har vært noe av det mest oppløftende etter 22/7. Evnen til å stå sammen. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for all støtte og omtanke som både jeg og min famile har opplevd. Det har varmet!

 Mitt ønske for det nye året er at rausheten oss imellom kan bestå. At vi godtar ulikheter og at vi aksepterer at det å være menneske betyr at vi alle har feil og mangler. La 2012 bli toleransen og raushetens år. La folk få lov til å leve sine liv uten prestasjonspress og krav om å være en suksess. 

Julens budskap er håp, kjærlighet og fred. Selv om jeg nok har blitt et mindre religiøst menneske etter 22/7 finner jeg trøst og mening i julens budskap. Mitt håp er at vi evner å leve etter de samme verdiene. Tro, håp og kjærlighet trengs ikke bare i jula men fra jul til jul. 

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nyttår!

Ein liten tanke vekkar!
Så er det nok ein gong førjuls tid – med alt kva det inneberer. Samtidig blir det observert eit snodig språklig fenomen når me skriver desember måned. Når jule månaden starter og det heiter advent, tar me her i landet i bruk ein ny forstavelse i det norske språket. Ein forstavelse som me setter foran dei fleste substantiv, med den effekt at ordet får ein ny betyd…ning. Nemlig forstavelsen jul-. Måned blir julemåned, gater til julegater, sanger til julesanger, kalender til julekalender.
At julen nå er eit helvete for mange tør eg påstå, og det er mykje på grunn av handelsnæringen. Dei spyr ut reklame om jula, om alle gåvene du må kjøpe til dine nære, til øvrig familie og dei du kjenner. Du må kjøpe den rette maten og den rette drikka til, huset må pyntast med dei rette tinga og du må ha bloma som passer til jula.
Desember er ein måned med mykje følelsar. Det er lys og det er varme, det er advents fester og julebord. Det er julehandel og handlelister som er lange som eit vondt år. Og vår vellykkethet måles mykje etter vår eigen kjøpe kraft og evnen til å henga med på denna karusellen.
Dermed blir også kontrastane store. Forskjellane blir smertefullt tydlige når ikkje alle er på den samme vellykka veien mot høgtida. Ikkje alle gledar seg til jul, fordi jula blir nok ein bekreftelse på at eins liv ikkje er slik det forventes.
For meg viser jula forskjellane, den tydeliggjere det faktum at man aldri kan få alt, og man alltid må gi avkall på noko eller nokon. Jula er blitt sår og savn, mørk og hul. Det raude er ikkje bare så vakkert som rødt kan vera, flammane gir ikkje bare lun varme. Familien samlast, og det er ein stol som står tom.
Så kva er det eg eigentleg ønskjer folk når eg seier god jul ? Tenker du nokon gong på at det er dei som ikkje har det lika bra i desember måned som deg, at det er nokon som ikkje kan vera med på jula kappløpet? At nokon rett og slett ikkje har råd til å feire tradisjonell jul? Og det at du er med på kappløpet skaper endo større forskjeller? Gåver og god mat er for meg store bagatellar. Enda verre er det at min for alltid kjære bror som døde i 2005 ligger ute i sprengkulden mens andre lager julehygge inne. Den lille gravlykta med sitt flakkande lys og usikre varighet gir ikkje noko trøstefullt vern mot tela i jorda.
Det er endo godt at mitt hjerte fremdeles er varmt. For det er der min bror Kjell Rune bur. Ei jul i sorg behøver ikkje bety ei sørgeleg jul så lenge me ikkje lar flammen inni oss brenne ut. Me kan ta med våre døde i vår kjærlighet og vår julevarme. For flammen kan brenne klarare og varmare for den som veit at julens hemmelighet ikkje finnes i kjøpelyst og konkurranse, men i kjærlighet og takknemlighet.
Til slutt vil eg ikkje sei God Jul som om det er ein selfølge, men ønskjer selfølgeleg at alle skal få ei God Jul.

Denne artikkelen underbygger Fremskrittspartiet forslag til anvendelse av oljeformuen.

Følgende artikkel i Aftenposten synes jeg er representativt for vårt kulturstaåsted.

Denne tirsdagen i slutten av november, gjekk turen til den vakre staden Månedalen ved Opsangervatnet.

På gjenngrodde stier i Månedalen

Det gamle tunet som forlengst er flytta i frå men er i ferd med å bli ein fin ferieplass

Frå naturen

Sett av Onsdag 23 November,då får Kvinnherard Amcar Club besøk av Vegvesenet/Biltilsynet som vil innformera om div og dei som vill kan stilla spørsmål om div.
Dette møte/innformasjonen er åpent for alle som lurer på ting ang bil og mc sertifikat og div.
Møte lokala er i ACCK sitt lokale ved det gamle Bosbrenneriet på Raudstein.
Inntreserte kan ta kontakt med Samson 91641854 eller Stein B 91129732.
Vel møtt.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet satser på kommunale førstelinjetjenester i sitt alternative statsbudsjett. Dette gjør hverdagen bedre for kommunene.

Onsdag la Fremskrittspartiet frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til kommunene med 3,8 milliarder kroner i 2012.

Fremskrittspartiet vil at brukere av kommunale tjenestetilbud skal bli ivaretatt på en bedre måte. Derfor prioriterer vi førstelinjetjenesten i kommunene gjennom øremerkede midler til eldreomsorg, grunnskole, kommunale tiltak til rusomsorg og psykiatri og barnevern.

Eldreomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1,5 mrd kroner som øremerkede driftsmidler til eldreomsorgen. Dette er en nødvendig håndsrekning til kommuner som sliter med å gi eldrebefolkningen et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud.

Øremerking er ikke det FrP ønsker seg mest. Men på grunn av dagens finansieringssystem vi må forholde seg til, er dette den nest beste løsningen. Vi har selvsagt tro på at norske kommuner vil prioritere riktig når det gjelder pleietrengende eldre. Men kommunene har en svært anstrengt økonomi som fører til at de må løse oppgaver som tar bort penger fra eldreomsorgen.

Grunnskole
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 750 millioner kroner som øremerkede driftsmidler til den kommunale grunnskolen. Fremskrittspartiet ønsker seg primært en behovsstyrt statlig finansiering av grunnskolen, og at det også i skolene snus på hver krone.

Elevene i grunnskolen ikke skal avfinne seg med undervisningsmateriell som er gått ut på dato eller dårlig arbeidsmiljø. Vi vil også at skolen skal få bedre muligheter til å holde på sine godt kvalifiserte og kompetente lærere som gjør en uvurderlig jobb. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole.

Barnevern
Fremskrittspartiet foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 200 millioner kroner i 2012 utover det den rødgrønne regjeringen foreslår. Det er betenkelig at regjeringen ikke ser ut til å innse de store ressursbehovene denne tjenesten trenger.

Regjeringens forslag om en styrking på 50 millioner kroner er heller puslete, med tanke på at de 240 millioner kroner som ble bevilget i år ikke var nok. Barnevernet er blitt avspist med for få midler og har ikke fått muligheten til å heve kompetansen i førstelinjen, som denne tjenesten sårt trenger. Tjenesten krever mer langsiktighet og forutsigbarhet.

Rusomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 300 millioner kroner til kommunal rusomsorg og psykiatri. Staten har ansvar for avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering av rusmisbrukere, men på grunn av lange ventetider – til og med til akuttiltak, er det kommunene som må sørge for at rusmisbrukere får et tilbud lokalt.

Alle rusmisbrukere bor i en kommune og sliter med mange ulike problemstillinger i hverdagen. For mange rusmisbrukere er veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, fryktelig tøff, og kommunene har få muligheter til å gi et verdig tilbud. Kommunene får alle kostnadene og ingen takk fra staten, og det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig.

Ressurskrevende tjenester
Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 800 millioner kroner ekstra til den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne ordningens formål er å sikre at brukere med ressurskrevende omsorgsbehov skal få et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Behovene er enorme i kommune-Norge

Dette er grupper med mennesker med svært store behov og som kommunene er forpliktet til å gi et godt og verdig tilbud til. Men denne ordningen er økonomisk dyr for kommunene, og kostnadene de må tar før de kan få noen av disse pengene, er kjempestore. FrP blant annet ved å senke innslagspunktet, som i regjeringen foreslår skal være 935 000 kroner i 2012, til 800 000 og øke kompensasjonsgraden fra 80 til 85 prosent. Vår målsetning er at innslagspunktet skal ned mot 400 000 kroner. Det betyr i klartekst at kommunene vil få en bedre mulighet til å ivareta denne gruppen på en bedre måte, og ikke må sette opp ulike grupper med ulike behov opp mot hverandre, slik situasjonen er i dag.

Ein sporty gjeng i på tur i den fine haustdagen.

Kvar tirsdag samla det seg 30 til 40 spreke pensjonista til turvandring. Dei let seg ikkje stoppe om det kjem ein liten regnskvett eller nokre vindkuler.
Den vakre naturen i bygda vår er med på å stimulere til aktivitet.

Også ifjor var Kongsvinger i kvalifisering, men greide ikke å rykke opp. I helgen møter de Sunndal i Sunndal og håpet bør være godt om å lykkes denne gang.

Alt forrige helg ble det klart at Åsane etter å ha vunnet sin andre kamp i deres kvalifiseringsgruppe spiller i 1. divisjon neste år. Denne helgen faller altså avgjørelsen i den andre gruppen. Tromsdalen er ute av bildet og det står nå mellom Sunndal og KIL.

Kampen starter kl. 12.00 lørdag og kan følges på www.glomdalen.no

Bli medlem : The Story of Radio Luxembourg

Hør dine favoritter fra 50 , 60 , 70 og 80 –
tallet

Test deg selv og dine venner :

Dette er en lenke til quiz 1961

DU FÅR 22 SPØRSMÅL OM EN POPLÅT FRA 1961 SOM LÅ PÅ RADIO LUXEMBOURG’S TOP TWENTY LISTE. DET GJELDER Å TIPPE RIKTIG ARTIST ELLER GRUPPE.

LYKKE TIL !

Situasjonane ved sjukeheimane er stadig urovekkande. Svert urovekkande at rådmannen og kommunalsjefen kjem med forslag om å redusere på 10 stillinger innan pleie- og omsorgstenestene. Mange mennesker lever siste fase av livet på sjukeheimen. For at bebuarane skal kunna ha ein god tilværelse på sjukeheimen må først og fremst deires grunnleggjande behov dekkast. Desse behova er tilstrekkelig inntak av luft, vatn og mat. Samt å kvitte seg med avfallsstoffer frå kroppen.
Bebuarane på sjukeheimen bur der fordi dei har behov for assistanse og pleie av ulik grad. For å kunna vera ein god institusjon og gi individretta sjukepleie må helsesituasjonen til kvar bebuar kartleggjast for å vurdere hans eller hennes forhold mellom egenosmorgsbehov og egenomsorgskapasitet. Men med stadig nedbemmaning blir dette vanskeligt.
Kjennetegn på ein god institusjon er at målsettingane for bebuarane blir innfridd, der er dyktig personale som har grundig kjenneskap til bebuarane sine behov, og den personlige kompetansen blant dei ansatte er høg. Ein avdeling med dyktig personale som har god kjennskap til bebuaranes situasjon samt at personale har høg personlig kompetanse vil ha eit system av sjukepleie der bebuarane er i sentrum av omsorgen.
Retten for bebuarane er å bestemme over daglige rutiner for når dei vil stå opp, gå på toalettet og legge seg er til for å beskytte bebuarane mot frarøvelse av autonomitet. Men utførelsen av denna retten påvirkes blant anna av antall annsatte som er på jobb. Dette er ein viktig faktor for om bebuarane får vera mykje oppe, når dei kommer seg opp og når dei får legge seg. Jo færre ansatte på jobb jo lengre blir liggetida for bebuarane. Det resulterer i meir soving på dagtid, og mindre involvering i sosiale aktiviteter. Mykje liggetid har også negative konsekvenser i form av trykksår, infeksjoner, økt risiko for urininkontinens, lungebetennelse, underernæring og død. Grunnleggjande behov blir dekka men med stadig nedbemanning ender det med at pleiarane legger gjerne ei bleie eller ein kladd i senga istaden for å følgje bebuarane til toalettet.
Eg antar att det overordna målet for dei ansatte på sjukeheimane er at tilstanden til bebuarane ikkje skal forverrast, og at behandlinga må utføres med dette målet som utgangspunkt. Dette kan kun bli gjennom førbart med tilstrekkeligt med personale på jobb. Sjølv har eg tru på at ein må styrke grunn bemanninga for å minska på sjukemeldingar å vikar utgifter. Håper ein kan kutta i andre budsjett, og la dei gamle få ein verdig slutt. Omsorg der bebuarane anses som eit unikt individ og ikkje eit objekt er eit godt utgangspunkt for at omsorgen karakteriseres av respekt, sjølvbestemmelse og frihet.
Godt det er komt nye folk til makta, håper dei kan snu trenden på rådhuset.